Da jeg var på backpacking reiste jeg med to venninner, der en av dem lever i troen av at «alt skjer for en grunn». De gangene vi lot «skjebnen» bestemme hvor vi skulle gå og det skjedde artige ting på veien, sa hun alltid: «ser du!! Det var meningen at vi skulle havne her!». I starten bare lo jeg av henne, men etterhvert ga dette plutselig mer og mer mening. Noen tilfeldigheter er bare litt for perfekte.
Hun mente egentlig ikke at alt var forhåndsbestemt, men at dersom en velger å gå til høyre fremfor venstre, vil det skje ting som er ment til å skje i livet ditt. At vi tre reiste på turen sammen var en stor tilfeldighet, men har vært en stor og viktig del av mitt liv. At jeg satt og leste blogg med venninnen min en dag i mars 2009 gjorde at jeg opprettet denne bloggen. At jeg reiste på den spesifikke språkreisen til California akkurat i 2010 gav meg venner jeg ikke kan tenke meg livet uten. At jeg ikke kom inn på skole i Danmark i fjor, gjorde at jeg møtte kjæresten min på Oslo-studiet. For meg virker det litt som at livet automatisk lager en balanse – for når man møter motstand, kommer det en lærdom ut av det – og på veien møter man kanskje mennesker som endrer livet ditt. Enkelte tilfeldige hendelser klaffer bare litt for bra.
San Francisco 2010:
San Francisco 2015:
Jeg har møtt ganske mange som tror på skjebnen. Noen har vært såppas drøye at de tror dersom man hopper ut i veien vil skjebnen avgjøre om man blir påkjørt eller ikke. Andre bruker det mer for å se det gode i tilfeldighetene. Jeg er mer av den siste typen. Jeg liker å tro at det er en mening ved ting. Det hjelper meg for å finne glede i kjipe hendelser, og gjør at jeg ser lysere på fremtiden. Hvis noe skjærer seg, så vil det komme noe godt ut av det, tror jeg. Realisten i meg vet egentlig at alt i livet er tilfeldigheter, men optimisten forteller meg at alt uansett vil ordne seg til slutt. Jeg liker å høre på optimisten!
Hva tenker du om dette?
The post «Alt skjer for en grunn» appeared first on Voe - en av Norges største blogger.