71 grader nord var på alle måter det heftigste jeg har vært med på. Hele reisen var helt vanvittig, fra start til slutt.
Jeg startet på Lindesnes med å lære hvordan man bruker Primus:
Og 8 episoder senere stod jeg på toppen av Huglhornet som topp 5. Deeeet hadde jeg aldri trodd!!
71 Grader Nord endret meg faktisk på mange måter. Jeg satt ikke bare igjen med fantastiske minner, jeg lærte utrolig mye om meg selv på reisen. Jeg lærte at kroppen tålte mye mer enn jeg trodde og at alt avhenger av innstilling og viljestyrke. I episode 2 trodde jeg at jeg skulle falle sammen etter 17 timer på tur, men jammen gikk vi ikke i 4 timer til. I episode 8 trodde jeg at jeg satt fast og måtte ha hjelp opp til Huglhornet – men jeg kom meg til toppen helt på egenhånd. Jeg har gjort så mange nye og utfordrende ting og har virkelig fått trua på meg selv! Det viktigste jeg lærte i løpet av 71 var vel i grunn dette: at ingenting kan hindre meg fra å nå toppen
Det var ufattelig trist å ryke ut fra et slikt eventyr, samtidig var det veldig fortjent med de 4 som stod igjen. Fysisk sett var jeg jo det svakeste leddet, og for å komme til topps i en sånn konkurranse skal man ha mye rå muskelkraft!! Men positiv innstilling og viljestyrke tok meg langt, og jeg er dødsfornøyd med egen innsats ![😀]()
![]()
Jeg mimrer ofte tilbake til eventyret og tenkte jeg kunne lage en liten kåring av det jeg fikk oppleve i løpet av 8 etapper. Det er vanskelig for meg å skjønne hvor mye fantastisk jeg faktisk har opplevd. Det har vært så mye gøy!!
Villeste etappen:
Episode 2, over Bjørndalstraversen. 21 timer gåing, klatring, susing og frysing der man fullførte med kun ren, rå viljestyrke. At dette kom som etappe 2 gjorde oss derimot ganske godt rustet for alle de nye utfordringene som skulle komme!
![]()
![]()
Morsomste etappen:
Episode 3 i Eidfjord! Det var etappen som startet med sykling opp 900-helveteshøydemeter, og hvor vi på hver post fikk noe annerledes å gjøre. Jeg og Romøren hadde den latterlige «fyll bøtta med vann over bekken og fyll i en sylinder», mens Geir fikk klatring i nydedlige Vøringsfossen. Her jobbet vi dødsbra som lag og hadde god flyt og stemning gjennom hele. Jeg koste meg!!
Hahahah, altså, akkurat her koste jeg meg ikke så mye, det kan jeg ærlig innrømme. Men etappen var kul!
Vakreste etappen:
Her er det myyye å velge blant. Alle etappene har sin sjarm. Det er noe ekstremt vakkert med de brutale, trollske fjellene i Romsdalen, samtidig var padlingen i Rauma i krystallklartvann med Trollveggen ved vår side helt utrolig nydelig. Likevel må jeg si at etappen i episode 7 var totalt sett den fineste. Kajakkpadling på norskekysten ved majestetiske fjell der vi plutselig havnet på en hvit strand – det var vakkert, det.![]()
![]()
Vakreste stedet:
Åndalsnes. Her var vi i episode 4 og 5 og fikk se det flotteste Rauma kommune hadde å tilby! Her sov jeg under åpen himmel like ved trollveggen, gikk nesten til Store Trolltind og padlet på stand-up-paddle boards i nydelige omgivelser. Her fikk vi i tillegg en etterlengtet dusj og et sinnsykt godt måltid og sov samlet i en stor lavo. Ja, Åndalsnes var gjennomført vakkert!
![]()
![]()
Peneste middagsplassen:
Episode 6, ved Engabreen. Det var litt surrealistisk å spise turmaten sin med utsikt over en av Norges vakreste isbreer. Koselig øyeblikk!
![]()
Beste øyeblikk:
Å innse at jeg hadde vunnet frikortkonkurransen i episode 6. Hahaha, jeg tror ikke dere skjønner hvilken seier dette var for meg. Rosabloggern vant!! I GEO-QUIZ!!! Hahah, kan ikke ha noen stygge fordommer mot blonde bloggere nåå, hvertfall!!
![]()
Flaueste øyeblikk:
Å se om igjen den klønete åle-teknikken min på frikortkonkurranse episode 8. Hahaha, lo så jeg grein!!
Hahahahahahaha hva er det jeg driver med!!!
Verste øyeblikk:
Da jeg knakk sammen i gråt i fjellveggen, Huglhornet, episode 8. Jeg fikk fullstendig panikk og var så utslitt i armer og bein som aldri før. Denne etappen var for meg helt jævlig, samtidig som den var vanvittig kul. Jeg føler meg priviligert som fikk oppleve noe sånt, og å komme til toppen ga en fantastisk mestringsfølelse. Likevel var det veldig trist å se situasjonen om igjen, for jeg husker hvilken følelse jeg hadde og hvor fælt det var. Jeg beskrev det ganske godt der jeg gråt i fjellveggen: «Til å være så høyt oppe, er jeg på et lavt sted i meg selv akkurat nå»
![]()
Beste laget:
Mhehe, ingen tvil – Lag Nordkapp♥
![]()
Beste quote:
Her er det også mye bra å ta av. Men godeste Geir tok kaka med kommentaren hans på toppen av håpløse Bjørndalstraversen:
«Hit skal jeg aldri igjen, så da er det bare å nyte no frøktlig mens man er her»
Beste ord og uttrykk:
Dette er vel vanskelig å tro, men de fleste nye slangord og uttrykk kom ikke fra 18 år gamle Emilie – de kom fra Andreas Håtveit! Allerede etter første tur begynte hele gjengen å si «smud», «sjukt», «fett ass», «steike», hahaha! Etterhvert upgrada vi ordene og la på «olini» eller «orama». Smudolini, lokorama. Beskriver situasjoner og følelser helt perfekt.
Men det aller beste, som er vanskelig å få på kamera, var den gode lagfølelsen og stemningen som hele tiden var med oss. Den varme følelsen man får av å sitte sammen med en fantastisk gruppe mennesker og vite at det øyeblikket aldri kommer igjen, den er vanskelig å formulere til kameraene. De gode samtalene man hadde etter sengetid. De mange latterne man hadde på bilturer og morgenkvister. Alt det interne man fikk sammen når man bodde så tett som vi gjorde. Alt dette var det som gjorde 71 grader nord så magisk for meg! Det er virkelig Norges vakreste eventyr!
![IMG_7790]()
![]()
![]()
Videre vet jeg jo ikke hva som skjer, det blir såå spennende å følge med! Jeg heier på alle de gjenværende deltakerne, for meg er alle verdige vinnere♥♥
Takk for all støtte jeg har fått opp igjennom og alle de hyggelige tilbakemeldingene dere har lagt igjen! Det varmer virkelig å høre at folk har heiet på meg og blitt positivt overrasket, hehe
Håper dere har likt episodene hittil og at dere følger med helt til slutt! Måtte den beste vinne!!
The post Norges vakreste eventyr appeared first on Voe.