I 2009 deltok jeg og venninnene mine for første gang på norgesmesterskap i cheerdance. Jeg husker det som det var i går. Vi hadde på oss hjemmesnekra drakter, gigantiske dusker, svære sko og hadde det veldig gøy, uten å helt vite hva vi drev med! Det eneste vi visste, var at cheerdance var supergøy, og NM gjorde at vi ble kjent med andre som drev med den herlige nisje-sporten vår 
Året etter møtte vi motstand fra trener da vi ville stille igjen, da hun mente at vi ikke var gode nok (noe hun helt sikkert hadde rett i, haha), men vi nektet å tolerere en slik holdning. Vi fikk tak i en ny trener og startet dermed vårt helt eget danselag – Dandelions Cheesy navn, men det betydde mye for oss! Løvetenner bryter seg gjennom asfalten og blomstrer i all sin prakt – og uansett hvor mye man luker dem vekk, kommer de igjen året etter Jeg, som aldri hadde følt meg noe god i noen form for sport, fant en selvtillit og selvsikkerhet gjennom cheerdancen. Ikke bare var det en veldig artig form for trening, men jeg gjorde det med venninne mine!
NM 2010 tok vi faktisk bronse!
Cheerdancen har vært en så enorm del av livet mitt. Jeg hadde jo tross alt 3-4 treninger i uken og gikk konstant rundt og telte «fem, seks, syv, ått» mens jeg nynnet på de crazy technomixene vi laget til rutinene Men viktigst av alt ble sporten en del av meg! Jeg kunne ha en forferdelig dårlig dag, men så kom jeg inn i dansesalen, møtte venninnene mine og fikk danset det ut av meg. Det er sikkert flere som kjenner seg igjen i det, å drive med en lagsport som blir så mye mer enn bare trening.
Dere som har lest bloggen min har jo også skjønt hvor viktig denne sporten har vært for meg… Så over til overskriften!
Cheerdance er en amerikansk idrett som ligger under NAIF (Norges Amerikanske Idretters Forbund), og ettersom sporten fremdeles er ganske ny, skjer det stadig endringer i regelverket. Og det er disse regelendringene som gjorde at vi måtte slutte med sporten vi elsker!
Cheerdance er en konkurransesport, og konkurransedelen er en enormt viktig del av den. Nå har regelverket blitt slik at man må være 16 deltakere for å stille i NM – noe som er en helt syk endring i forhold til hva det har vært tidligere! I 2010 måtte man bare være 4 stk, i europeiske mesterskap kunne man stille i «double» med bare to utøvere – og nå er det da 16 man må være, og det er ikke mulig. Poenget med cheerdance er å lage synkronisert dans der alle på laget er på samme nivå, og her i lille Norge hvor sporten i det hele tatt er ganske liten, er det vanskelig å samle et lag på 16. Om så man får til det, blir jo ikke nivået på laget spesielt bra, og da er det ikke enkelt å konkurrere. Jeg regner med at regelendringene skyldes nye internasjonale regler, men her er det noen som virkelig ikke har stått opp for danselagene. Om ikke annet, synes jeg norgesmesterskapet kunne gjort ting annerledes, slik at sporten kunne overleve. Likevel blir tendensene slik man har sett i mange år – danselagene blir skvist ut av NM og cheerleadingen består.
Joda, man kan selvfølgelig møtes på fritiden og arrangere noen treninger, men noe av poenget er jo å jobbe mot et mål og få vist frem hva vi kan. For cheerdancere er NM det målet. At det tas fra oss føles helt ufattelig trist, og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med det.
Litt mimring er uansett hyggelig! En av de fineste videoene jeg vet om er fra konkurransen European Open, filmet idét vi finner ut at vi får gull♥♥♥
Og her er video fra vi var med på Norske Talenter!!
Fy søren, vi har gjort mye gøy!
Da ble det visst både litt frustrasjon og noen gledestårer i dag og. Vi snakkes mer i morgen!
The post Hvorfor jeg sluttet med cheerdance appeared first on Voe - en av Norges største blogger.